login icon
english icon
AA

Sør-Korea

Formelle krav til adoptivsøkere i Sør-Korea

  • Ikke fylt 45 år ved tidspunkt for signering av sosialrapport (50 år dersom man har adoptert fra Sør-Korea tidligere, en av søkerne selv er adoptert fra Sør-Korea eller er koreansk statsborger)
  • Gifte heterofile par kan søke. Søkerne må ha vært gift i 3 år ved tidspunkt for signering av sosialrapport. 
  • God fysisk og psykisk helse
  • Krav om rapport vedr. mental helse
  • Maks 4 barn i familien fra tidligere
  • Minst en av søkerne må være norsk statsborger

 

 

134021

 

 

Verdens Barn i Sør-Korea

Verdens Barn samarbeider med organisasjonen Holt Children’s Services i Sør-Korea. Samarbeidet startet i 1969. Når vi skal snakke om bakgrunnen for adopsjoner fra Sør-Korea må vi imidlertid helt tilbake til Koreakrigen, og stiftelsen av Norsk Koreaforening som Verdens Barn har sin opprinnelse i. Foreningen ble stiftet i 1953 av deltakere ved det norske feltsykehuset som var stasjonert i Sør-Korea under Koreakrigen. Foreningen behandlet sårede og gjorde en stor innsats for å bekjempe tuberkulose og utførte et omfattende hjelpearbeid. De formidlet også kontakt mellom nordmenn som ville adoptere et barn og sør-koreanske institusjoner som formidlet adopsjon av barn til utlandet på 50- og 60-tallet.

I tillegg til adopsjonsarbeid driver Holt et omfattende hjelpearbeid/ informasjonsarbeid rettet mot enslige mødre, dagsentre for barn, barnehjem og et omfattende etteradopsjonsarbeid. Verdens Barn samarbeider med Holt om bygging og drift av barnehjem, programmer for funksjonshemmede, samt turer for adopterte til Sør-Korea  

Adopsjonsprosessen

Søkernes sosialrapport og en bildepresentasjon på 10-15 bilder sendes til Sør-Korea etter godkjenning i Norge. På bakgrunn av sosialrapporten, samt eksisterende informasjon om barnet, blir det etter hvert foretatt en matching av barn og familie. 

Ved tildeling får man tilsendt bilder, bakgrunnsinformasjon og omfattende medisinsk informasjon om barnet. I tiden fram til hentereise vil man få tilsendt regelmessige legerapporter og bilder og noen ganger videoer av barnet.

I forbindelse med tildeling må det sendes en rekke dokumenter til Sør-Korea, som bl.a. politiattest, legeattest og rapport vedr. mental helse. 

Alle saker må behandles av to instanser; Ministry of Health and Welfare (MoHW) og Seoul Family Court. MoHW er sentralmyndighet for adopsjon i Sør-Korea. Deres oppgave er å kontrollere at adoptivsøkerne oppfyller de formelle vilkårene i adopsjonsloven. Dette skjer i forbindelse med at de behandler og utsteder utreisetillatelse (EP exit permit), som alle barn som skal adopteres til utlandet trenger. Domstolen er den instansen som godkjenner adoptivforeldrene og selve overføringen av foreldreansvaret. 

Den fasen som ofte kan gi størst utslag på ventetiden etter tildeling, er tiden det tar fra tildeling til saken blir sendt til MoHW. Myndighetene begrenser hvor mange barn som kan reise ut av landet hvert år, og antall utreisetillatelser som utstedes skal være lavere enn antall nasjonale adopsjoner. Dette forlenger dessverre ventetiden etter tildeling for barna som skal adopteres til utlandet. 

Etter at utreisetillatelsen er utstedt blir saken sendt til Seoul Family Court, der man etterhvert vil bli innkalt til rettsmøte. En representant fra Holt vil være tilstede sammen med de kommende adoptivforeldrene i retten. Man må oppholde seg i Seoul i ca. 1 uke ifm rettsmøtet. I løpet av denne uken vil man møte barnet og fostermor to ganger. Det er lagt opp til gruppemøter sammen med andre par som møter barnet sitt for første gang. Det tar noen uker fra rettsmøtet er avholdt til dommen blir rettskraftig. Man vet ikke på forhånd hvor lang ventetiden blir, og det anbefales i utgangpunktet at man reiser i to omganger.

Det må skrives 6 oppfølgingsrapporter om barnet det første året etter overtagelsen. Det er krav om fysiske møter i forbindelse med utarbeidelse av samtlige rapporter, hvorav tre hjemmebesøk.  

Ny informasjon juni 2021 angående tildelingssituasjonen og organiseringen av adopsjonsarbeidet

Verdens Barn ble ved årets start forespeilet av Holt at antall tildelinger kunne bli omtrent på samme nivå som de to foregående år, da hhv. 8 og 9 barn ble matchet med våre søkere. Vi mottok så i juni 2021 ny informasjon fra Holt om at de forventer at antall tildelinger i 2021 vil bli lavere enn først forespeilet. De ser at myndighetenes innsats for å bedre barns oppvekstsvilkår har gitt en økt nedgang i antall barn som har behov for en ny familie i utlandet. En konsekvens av dette er lengre ventetid frem til tildeling. Holt fortalte videre at myndighetene de siste månedene har valgt å innta en mer aktiv rolle i adopsjonsarbeidet, inkludert tildelingsarbeidet. Det har frem til nå vært slik at adopsjonsarbeidet i stor grad forvaltes av adopsjonsorganisasjonene alene. For eksempel er det slik at organisasjonene selv utreder og godkjenner adoptivsøkere innenlands, og så forsøker å finne en match blant barna de har i sin omsorg der biologisk mor har frasagt seg foreldreansvaret. En endret praksis der myndighetene skal ta mer del i adopsjonsarbeidet er i tråd med et av flere lovforslag gjeldende adopsjon som har vært fremmet i Sør-Korea de senere årene. De er i dialog med myndighetene angående organiseringen av adopsjonsarbeidet. 

Ettersom myndighetene er involvert i matchingsarbeidet er det vanskeligere for Holt enn tidligere å anslå hvor lang ventetiden fra godkjenning til tildeling kan bli fremover. Grunnet både økt og mer usikker ventetid til tildeling ønsker Holt å foreta matchinger i de sakene de allerede har fått tilsendt før vi sender over nye godkjente saker. Verdens Barn valgte samtidig å innføre en midlertidig stans i inntaket av nye søkere. Vi har ikke fått en dato for når vi kan sende over nye godkjenninger, men vi har fått bekreftet at det vil bli åpnet opp igjen for Verdens Barns søkere og vi tar imot nye søkere fra og med 1. oktober 2021.  

Ventetiden:  

Ventetiden fra godkjenning til tildeling for det enkelte søkerpar avhenger av hyppigheten på tildelinger i perioden etter godkjenning, antall godkjente søkere foran på listen og rekkefølgen tildelingene skjer i. De skjer ikke alltid kronologisk, men det vanligste er at de som har ventet lengst hos den enkelte samarbeidsorganisasjon tas med i vurderingen når Holt har sine matchingsmøter. Hvilke barn som frigis for adopsjon i et bestemt tidsrom vil også kunne påvirke ventetiden for det enkelte søkerpar. I en periode kan vi oppleve at flere av barna som blir frigitt for adopsjon er barn med spesielle behov. Da kan ventetiden øke for noen, med mindre man er åpne for å søke om å adoptere et av disse barna.

Som nevnt over begrenser koreanske myndigheter hvor mange barn som kan reise ut av landet hvert år, og antall utreisetillatelser som utstedes skal være lavere enn antall nasjonale adopsjoner. Hvor lenge det enkelte søkerpar må vente fra tildeling til hentereise avhenger derfor i stor grad av antall utreisetillatelser som utstedes i perioden etter tildeling, og hvor mange barn som allerede er tildelt når man selv får vite hvilket barn man skal bli foreldre til. Ulik saksbehandlingstid hos instansene som behandler adopsjonssaker bidrar også til at ventetiden varierer fra sak til sak.  

Grunnet få utreisetillatelser de siste årene, sett opp mot antall barn som har blitt tildelt, har gjennomsnittlig ventetid etter tildeling økt fra ca. 12 mnd i snitt i 2019 til ca. 18 mnd i 2020/2021. Det kan være nokså store individuelle variasjoner. 

Vi ser at det er små marginer. Noen få utreisetillatelser og tildelinger fra eller til kan ha stor betydning for ventetiden for det enkelte søkerpar. For eksempel vil en til tre utreisetillatelser og/eller noen færre tildelte barn gi store utslag i positiv retning for ventetiden før og etter tildeling.

Det vil derfor være først når man nærmer seg godkjenning og etter hvert tildeling at man lettere kan si noe mer konkret angående fordelingen av ventetiden før og etter tildeling i den enkelte sak.

Frem til vi i juni mottok nyheten om økt og en mer usikker ventetid frem til tildeling, hadde vi i en periode anslått at en total ventetid på 1,5-2,5 år fra godkjenning til hentereise kunne være realistisk for de fleste nye søkere i tiden fremover. Vi vil oppdatere estimatet når vi får vite mer om både tildelingssituasjonen og status med hensyn til utreisetillatelser inneværende år. 

Hvem er barna?

Alle barna har kjent identitet, og man mottar som regel mye bakgrunnsinformasjon i tillegg til omfattende helseopplysninger ved tildeling.  Majoriteten er barn av unge ugifte mødre, som av sosiale og økonomiske årsaker seg nødt til å adoptere bort barnet sitt. Det gjøres en større innsats hos myndighetene nå enn tidligere for å styrke ensliges mulighet til å ta seg av barna sine selv, både ved en bedring av støtteordninger og holdningskampanjer for å minske fordommene mange har mot enslige mødre. Men til tross for at Sør-Korea er et moderne land på mange måter, har noen tradisjonelle oppfatninger fortsatt fotfeste. Det er fortsatt mange som oppfatter det som en skam å være ugift mor. En kaster skam ikke bare over seg selv, men også over sin familie. Man risikerer derfor å bli frosset ut av sine nærmeste. Også barnet vil risikere å falle utenfor samfunnet ettersom det er liten aksept for det å vokse opp uten far. Mulighetene for å bli gift (noe som er svært viktig i den koreanske kulturen) hvis en har et barn fra før, er mindre. 

Det er flere grunner til at det fortsatt er behov for adopsjon til utlandet. Det er et stigma knyttet til det å ikke kunne få egenfødte barn, og mange koreanere velger bort adopsjon som en alternativ måte å få barn på. Betydningen av blodsbånd er fortsatt stor, som gjør at det særlig er vanskelig å finne nye familier til gutter i Sør-Korea. Det er også slik at flere velger bort adopsjon fordi de er bekymret for hvordan et adoptert barn vi klare seg i det koreanske samfunnet. 

Adopsjonsorganisasjonene i Korea må forsøke å finne adoptivforeldre innenlands i 5 måneder etter at biologisk mor/foreldre har frasagt seg foreldreansvaret. Som regel er barna nyfødte eller kun noen få måneder når biologisk mor/foreldre fraskriver seg omsorgen, og majoriteten av barna er mellom 6-7 måneder ved tildeling. Men deretter må man vente i mange måneder på å få hente barnet (se info over angående ventetiden etter tildeling). 

Alle barna bor i fosterhjem i påvente av å bli tildelt en familie i utlandet. Barna som er født utenfor Seoul bor først en periode i et fosterhjem i den aktuelle provinsen, og flytter så etter hvert til et fosterhjem i Seoul der Holt har sitt hovedkontor. Holt ser etter mange egenskaper før de velger en familie til fosterhjemsprogrammet. Noen av betingelsene er erfaring med å oppdra barn samt god fysisk og psykisk helse. Fostermor må være fulltids husmor og alle familiemedlemmene må være villige til å involvere seg i å ta vare på barnet. Fosterfamiliene må gjennomgå en rekke intervjuer og fullføre et kurs før de eventuelt kan bli godkjent. Fostermødrene følges opp av sosialarbeidere hos Holt.    

Barna går til helsekontroller annenhver måned. Man får tilsendt rapporter fra samtlige kontroller og man får også tilsendt noen bilder og evt. videoer underveis i ventetiden. Det er også lav terskel for henvisning til spesialoppfølging.

Alle må være forberedt på at barna kan ha noen mindre helsemessige problemstillinger, som for eksempel hyppigere luftveisinfeksjoner, eksem, at barnet er noe for tidlig født, eller at biologisk mor har drukket noe alkohol under svangerskapet. Når det gjelder eksempler på hva som anses som barn med spesielle behov, der det kan være påkrevet med en særskilt godkjenning fra norske myndigheter, kan det for eksempel være hjerteproblematikk, at barnet som er født lenge før termin, større inntak av større menger rusmidler eller forsinket/usikker utvikling.

Det er en klar overvekt av gutter som blir frigitt for utenlandsadopsjon. Årsaken til at dette er at koreanere som adopterer som regel ønsker en jente. Ifølge konfusianistiske tradisjoner var det kvinnens plikt å føde en mannlig arving for dermed å sikre videreføringen av mannens familie. Betydningen av blodsbånd er fortsatt sterkt og mange koreanere ser det således som problematisk å la en adoptert sønn føre slekten videre.

Når det gjelder søskenadopsjon, så forekommer det svært sjeldent fra Sør-Korea. De få tilfellene vi har hatt er tvillinger, men også det er veldig sjelden. Årsaken er at det som oftest er unge biologiske mødre/foreldre, som av sosiale/økonomiske årsaker velger adopsjon fremfor å beholde barnet. Dette skjer som regel rett etter, eller kort tid etter fødsel. Det vil altså ikke være søsken i ulik alder som en biologisk mor/foreldre ikke kan ta seg av eller har blitt fratatt omsorgen for, som kan være en vanlig bakgrunnshistorie ved adopsjon fra en del land. Men det kan unntaksvis komme forespørsler om å adoptere søsken til et barn man har adoptert fra før. Dersom man stiller seg åpne for å ta imot barnet må man godkjennes av norske myndigheter på lik linje med andre adoptivsøkere.

Litt om Sør-Korea

Sør-Korea er en fjellrik halvøy i den nordøstlige delen av Asia. Arealet har om lag samme størrelse som Danmark, og befolkningen teller vel 51 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere, og til sammen med byens forsteder ca. halvparten. Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Landet ble delt i to etter 2.verdenskrig, med det kommuniststyrte Nord-Korea nord for den 38. breddegrad, og Sør -Korea sør for denne. Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960 og er i dag verdens 10. største økonomi. 

Finn ditt lokallag

Verdens barn
Frognerveien 10
0257 OSLO - Norway

Org nr: 970 134 891

Tlf: +47 22 59 52 00