Katastrofen på Haiti har ufattelige dimensjoner. Millioner av mennesker - blant dem mange barn - er rammet av katastrofen.

I kaoset rundt en slik katastrofe er det viktig at man ikke bidrar til å gjøre situasjonen enda verre for de berørte. Det er mange barn som lider på Haiti. Nå er det viktig at flest mulig får mat, vann, medisinsk hjelp og et sted å bo. Internasjonal adopsjon verken kan eller skal fungere som kortsiktig katastrofehjelp.

- Faren for at barn blir gjenstand for barnehandel i slike kaotiske situasjoner er overhengende. Vi vet av erfaring at dette ofte skjer nettopp i kjølvannet av slike katastrofer. Det har allerede kommet meldinger om at både kvinner og barn fra Haiti er utsatt for trafficking. Å akseptere adopsjoner i en slik situasjon, uten tilfredsstillende kontroll av barnas status, vil øke denne faren, sier Helge Molaug, styreleder i adopsjonsforeningen Verdens Barn.

Når kaoset som nå råder blir mindre, må internasjonale organisasjoner bistå barna. I første omgang bør man prøve å finne noen i barnas familie, og gjenforene barna med dem. Det vil nødvendigvis ta tid å få klargjort at det enkelte barn virkelig står helt uten pårørende, og at andre former for omsorg ikke eksisterer. En forhastet adopsjon kan i verste fall innebære en ny tragedie for barnet og familien.

Internasjonale adopsjoner må følge noen spilleregler for å sikre barn mot overgrep. En adopsjon må være en grundig prosess, der myndigheter, adopsjonsformidlere, domstoler osv. skal kunne kontrollere barnas bakgrunn. Her må det blant annet sikres at barnet er reelt foreldreløst eller av andre årsaker er overgitt til adopsjon.

Det tar tid å sikre at det ikke finnes bedre løsninger for barnet i opprinnelseslandet, kartlegge barnets helse og beslutte at det beste for barnet er å bli adoptert til utlandet. FNs barnekonvensjon sier tydelig i hvilken rekkefølge man skal forsøke å finne en god omsorgssituasjon for barnet:

• Førsteprioritet er å forsøke å la barnet få vokse opp i sin nære biologiske familie.
• Dersom dette ikke er mulig, er alternativet å la barnet få bli i storfamilien.
• Dersom det heller ikke finnes løsninger i barnets storfamilie, er alternativet en ny familie, dvs. adopsjon. Primært forsøker man å finne en familie i barnets opprinnelsesland (innenlandsadopsjon).
• Dersom dette ikke er mulig, skal man forsøke å finne en familie i et nytt land (utenlandsadopsjon).
• Å la barnet vokse opp på institusjon er siste alternativ.

Det er svært viktig at man ikke forhaster seg med eventuelle internasjonale adopsjoner etter en slik katastrofe. Det i utgangspunktet begrensede barnevernet i dette landet må sørge for at enhver mulighet for permanent plassering i egen familie, eller adopsjon lokalt, blir vurdert før man vurderer en internasjonal adopsjon.

Det vil naturlig nok ta tid å skaffe full oversikt over det enkelte barns muligheter. Vi må ha forståelse for at verken internasjonale organisasjoner eller lokale myndighetene umiddelbart kan gi seg i kast med vurdering av barnas status, men må konsentrere seg om kortsiktige tiltak for å holde barna i live og gi dem et minimum av omsorg.

Vi forstår godt at mange har et stort engasjement for ofrene for jordskjelvet på Haiti. Befolkningen på Haiti trenger nå først og fremst mat, vann, medisiner og et trygt sted å bo. Det beste våre medlemmer og faddere kan gjøre for disse barna akkurat nå er å støtte de organisasjonene som samler inn penger til ofrene for jordskjelvet.