Følgende retningslinjer fra Barne- og Familiedepartementet, er veiledende. Unntak kan gjøres og myndigheten som skal godkjenne adoptivforeldrene må foreta en helhetsvurdering av søkerne:

• Lovens fastsetter en nedre aldersgrense på 25 år som vilkår for å adoptere. Vanligvis gis ikke godkjennning til søkere over 45 år.

• Det kreves at adoptivsøkere er gift med hverandre. Ekteskapet bør i utgangspunktet ha vart i to år. Dersom et lengre samboerskap kan dokumenteres (for eksempel fra Folkeregisteret) skal dette tillegges vekt.

• Søkerne må i utgangspunktet ha god helse, men det skal legges vekt på søkernes totale omsorgsevne over tid.

• Adopsjonsloven har ikke noe forbud mot at enslige får adoptere. Det har imidlertid vært ført en streng praksis ut fra den oppfatning at det gir barn større trygghet å ha to foreldre.

• Søkerne må ha sikker økonomi slik at barnet får vokse opp under trygge forhold. Det legges ikke avgjørende vekt på høy inntekt, men om økonomien er trygg og stabil.

• En adoptivfamilie bør i minst mulig grad skille seg ut fra andre familier.

• Det sist ankomne barnet skal ha vært i familien i minst ett år før forhåndssamtykke for et nytt adoptivbarn kan gis.

• Det kommende adoptivbarnet bør være det yngste i familien. Det bør være minst to års aldersforskjell mellom adoptivbarnet og søkernes øvrige barn. I praksis innebærer dette at det yngste barnet i familien må ha fylt 2 år før man blir godkjent av norske myndigheter.