login icon
english icon
AA

Sør-Korea

Formelle krav til adoptivsøkere i Sør-Korea

  • Maks 45 år ved godkjenning av norske myndigheter (50 år dersom man har adoptert fra Sør-Korea tidligere, selv er adoptert fra Sør-Korea eller er koreansk statsborger)
  • Søkerne må ha vært gift i 3 år ved tildeling
  • God fysisk og psykisk helse
  • Krav om rapport vedr. mental helse
  • Krav om adopsjonsforberedende kurs
  • Maks 4 barn i familien fra tidligere
  • Minst en av søkerne må være norsk statsborger

 

 

134021

 

 

Verdens Barn i Sør-Korea

Verdens Barn samarbeider med organisasjonen Holt Children’s Services i Sør-Korea. Samarbeidet startet i 1969. Når vi skal snakke om bakgrunnen for adopsjoner fra Sør-Korea må vi imidlertid helt tilbake til Koreakrigen, og stiftelsen av Norsk Koreaforening som Verdens Barn har sin opprinnelse i. Foreningen ble stiftet i 1953 av deltakere ved det norske feltsykehuset som var stasjonert i Sør-Korea under Koreakrigen. Foreningen behandlet sårede og gjorde en stor innsats for å bekjempe tuberkulose og utførte et omfattende hjelpearbeid. De formidlet også kontakt mellom nordmenn som ville adoptere et barn og sør-koreanske institusjoner som formidlet adopsjon av barn til utlandet på 50- og 60-tallet.

I tillegg til adopsjonsarbeid driver Holt et omfattende hjelpearbeid/ informasjonsarbeid rettet mot enslige mødre, dagsentre for barn, barnehjem og et omfattende etteradopsjonsarbeid. Verdens Barn samarbeider med Holt om bygging og drift av barnehjem, programmer for funksjonshemmede, samt turer for adopterte til Sør-Korea  

Adopsjonsprosessen

Søkernes sosialrapport, samt en bildepresentasjon på 10-15 bilder, sendes til Sør-Korea etter godkjenning i Norge. På bakgrunn av sosialrapporten, samt eksisterende informasjon om barnet, blir det etter hvert foretatt en matching av barn og familie. Ved tildeling får man tilsendt bilder, bakgrunnsinformasjon og omfattende medisinsk informasjon om barnet. I tiden fram til hentereise vil man få tilsendt regelmessige legerapporter (månedlig frem til barnet er ca. 18 mnd), samt noen bilder.

I forbindelse med godkjenning i Bufetat må det innhentes en rekke dokumenter som koreanske myndigheter krever, bl.a. politiattest, legeattest og rapport vedr. mental helse. Dokumentene sendes til Holt etter tildeling, og skal behandles av to instanser; Ministry of Health and Welfare (MoHW) og Seoul Family Court.  

Alle barna må få utstedt en utreisetillatelse (EP-emigration permit) før de kan reise til sine nye foreldre i utlandet. Utreisetillatelsene ustedes av koreanske sentralmyndigheter; MoHW. Årsaken til lang ventetid til hentereise skyldes praktisering av et kvotesystem som ble innført i 2008. Systemet praktiseres slik at antall utreisetillatelser som innvilges må være lavere enn antall gjennomførte innenlandsadopsjoner. Samtidig med iverksettelsen i 2008 ble det satt i verk tiltak for å stimulere til økt innenlandsadopsjon. Til tross for kun en marginal økning, og fortsatt et stort behov for nye foreldre i utlandet, fortsetter myndighetene å begrense hvor mange barn som får reise ut.

Etter at utreisetillatelsen er utstedt blir saken sendt til Seoul Family Court, der man etterhvert vil bli innkalt til et rettsmøte. En representant fra Holt vil være tilstede sammen med de kommende adoptivforeldrene i retten. Man må oppholde seg i Seoul i ca. 1 uke ifm rettsmøtet. I løpet av denne uken vil man møte barnet og fostermor to ganger. Det er lagt opp til gruppemøter sammen med andre par som møter barnet sitt for første gang. Det tar noen uker fra rettemøtet er avholdt, til dommen blir rettskraftig (4-8 uker). Man vet ikke på forhånd hvor lang ventetiden blir, og det anbefales at man reiser i to omganger.

 Det må skrives 4 oppfølgingsrapporter om barnet det første året etter hjemkomst.

Hvem er barna?

Alle barna har kjent identitet, og man mottar som regel mye bakgrunnsinformasjon i tillegg til omfattende helseopplysninger ved tildeling. Majoriteten er barn av unge ugifte mødre, som av sosiale og økonomiske årsaker seg nødt til å adoptere bort barnet sitt. Det er fortsatt lite åpenhet i det koreanske samfunnet om prevensjon og svangerskap, og det er en streng abortlovgivning. Det er et stort stigma knyttet til det å være alenemor, og mange vil miste kontakten med sin familie dersom de velger å beholde barnet. I tillegg er det dårlige økonomiske støtteordninger.

Adopsjonsorganisasjonene i Korea må forsøke å finne adoptivforeldre innenlands i minst 5 måneder etter at biologisk mor/foreldre har frasagt seg foreldreansvaret, og barna vil være minimum ca. 6 måneder før de kan frigis for utenlandsadopsjon. Som regel er barna nyfødte eller kun noen få måneder når biologisk mor fraskriver seg omsorgen, og majoriteten av barna er under ett år ved tildeling. Grunnet lang ventetid etter tildeling vil barna være mellom ca. 1.5-2.5 år ved hjemkomst.

Alle barna bor i fosterhjem i påvente av å bli tildelt en familie i utlandet. Barna som er født utenfor Seoul bor først en periode i et fosterhjem i den aktuelle provinsen, og flytter så etter hvert til et fosterhjem i Seoul der Holt har sitt hovedkontor. Holt ser etter mange egenskaper før de velger en familie til fosterhjemsprogrammet. Noen av betingelsene er erfaring med å oppdra barn samt god fysisk og psykisk helse. Fostermor må være fulltids husmor og alle familiemedlemmene må være villige til å involvere seg i å ta vare på barnet. Fosterfamiliene må gjennomgå en rekke intervjuer og fullføre et kurs før de eventuelt kan bli godkjent. Fostermødrene følges opp av sosialarbeidere hos Holt.    

Barna går til månedlige kontroller frem til de er ca. 18 måneder, eller oftere hvis behov. Etter dette er det mer sporadiske kontroller, men likevel en tett oppfølging. Man får tilsendt rapporter fra alle kontrollene. Det er også gode muligheter for henvisning til spesialoppfølging hvor det er behov.

Alle må være forberedt på at barna kan ha noen mindre helsemessige problemstillinger, som for eksempel hyppigere luftveisinfeksjoner, eksem, at barnet er for tidlig født, eller det er en bakgrunnshistorie med bruk av rusmidler. Når det gjelder eksempler på hva som anses som barn med spesielle behov, der det kan være påkrevet med en særskilt godkjenning fra norske myndigheter, kan det for eksempel være hjerteproblematikk, at barnet som er født lenge før termin, større inntak av større menger rusmidler eller forsinket/usikker utvikling.

Det er en klar overvekt av gutter som blir frigitt for utenlandsadopsjon. Årsaken til at dette er at koreanere som adopterer som regel ønsker en jente. Ifølge konfusianistiske tradisjoner var det kvinnens plikt å føde en mannlig arving for dermed å sikre videreføringen av mannens familie. Betydningen av blodsbånd er fortsatt sterkt og mange sør-koreanere ser det således som problematisk å la en adoptert sønn føre slekten videre.

Vi gjør oppmerksom på at vi en sjelden gang kan få forespørsler fra våre samarbeidspartnere om adopsjon av biologiske hel/halvsøsken til barn som allerede er adoptert til Norge. Norske myndigheter og adopsjonsforeningene har besluttet at i slike tilfeller skal vi først forespørre familien som allerede har adoptert barnets biologiske søsken. Dersom man stiller seg åpen for å ta imot barnet, må man godkjennes av norske myndigheter på lik linje med andre adoptivsøkere. Det er anledning til å reservere seg mot en slik forespørsel.

Litt om Sør-Korea

Sør-Korea er en fjellrik halvøy i den nordøstlige delen av Asia. Arealet har om lag samme størrelse som Danmark, og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere, og til sammen med byens forsteder ca. halvparten. Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Landet ble delt i to etter 2.verdenskrig, med det kommuniststyrte Nord-Korea nord for den 38. breddegrad, og Sør -Korea sør for denne.

Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960 og er i dag Asias tredje største økonomi, og verdens12. største. Til tross for at det har blitt et moderne land har noen tradisjonelle oppfatninger fortsatt fotfeste. Det er for eksempel fortsatt mange i det koreanske samfunnet som oppfatter det som en skam å være ugift mor. En kaster skam ikke bare over seg selv, men også over sin familie. Man risikerer derfor å bli frosset ut av sine nærmeste. Mulighetene for å bli gift (noe som er svært viktig i den koreanske kulturen) hvis en har et barn fra før, er mindre. Dette er hovedgrunnen til at det fortsatt blir adoptert så mange barn fra Sør-Korea.

Finn ditt lokallag

Verdens barn
Briskebyveien 48
0259 OSLO - Norway

Org nr: 970 134 891

Tlf: +47 22 59 52 00